257. I året 1853 ble A/S Kværner Brug grunnlagt. Oluf Adelsten Onsum kjøpte høsten 1853 en eiendom i Lodalen. Han overtok Kværner Møllebrug med vannfall og 18 mål jord. Grensene for gårdsbruket Qværner var mot Vaalen gård og mot Manglerud på Ryenberget. Det mest interessante med gården var nok møllebruket langs Alna. Det var stor tilgang til vannkraft og store muligheter for utvidelse av bruket Oluf Onsum hadde nå hadde fått kjøpt.
Tidligere var det et mindre ovnsstøperi, men ble snart en blomstrende mekanisk industri med stadig større fortjeneste for Oluf Onsum og hans familie. De bosatte seg herskapelig i direktørboligen på Munkeengen i St. Hallvards gate 33 i 1874.
Fabrikken hadde støperi, smie, plateverksted og maskinverksted. Inne
i maskinverkstedet var de små vinduene dekket av skitt og støv,
og belysningen var kun talglys og parafinlamper som ikke ga mye lys de heller.
Det var om vinteren for kaldt, og om sommeren for varmt. Arbeidsmiljøet
må kunne karakteriseres som tungt, skittent og farlig. Den høye
larmen fra maskinene og støvet som ble virvlet opp fra fabrikkgulvet
var med på å bidra til dette.
Jøtul var en typisk jern- og metallbedrift med tradisjoner tilbake til moderfirmaets grunnleggelse i 1853. A/S Jøtuls jernstøperi var Norges dominerende ovnsstøperi og lå i Enebakkveien 69. Her var det serieproduksjon av ovner, peiser og husholdningsartikler.
I 1916 ble støperiet skilt ut som A/S Kværner Ovnsstøperi.
Navnet Jøtul ble første gang brukt i 1920 som navn på et
salgskontor for ovner. Senere ble navnet Jøtul tatt i bruk som firmanavn.
En tid var navnet A/S Jøtul og Kværner Ovnsstøperi. I 1950-årene
fikk man formeautomater og en stor mekanisering i produksjonen. Arbeidsstokken
ble etter hvert stadig redusert. Det var lenge planer om å bygge nytt
støperi i Oslo da støperiet gammelt og nedslitt og med et arbeidsmiljø
som ikke holdt mål. Ny teknologi var på vei inn i støperiindustrien.
Man skaffet en egnet tomt til veie på Leirdal med Oslo kommunes hjelp.
Kommunen ville beholde de 700 arbeidsplassene.
I 1977 ble
Norcem A/S eiere. Eierne vedtok så i 1978 å kjøpe Kråkerøy
verk, og i 1980 gjorde de vedtak om å bygge ut der. Det skjedde imidlertid
ikke en økning i salget slik prognosene forutsa, bedriften fikk derfor
en overskuddskapasitet. Det eldste støperiet i Oslo ble nedlagt i oktober
1982.
En tradisjonsrik bedrift ble strøket fra Oslo-kartet, og ytterligere
370 industriarbeidsplasser forsvant. Jøtul hadde også en avdeling
på Grønvold i Oslo der emaljering og montering av ovnsplatene foregikk
og der lå også hovedadministrasjonen. Denne avdelingen og hovedkontoret
ble også senere flyttet til Kråkerøy. Bedriften ble lagt
ned 1. oktober 1982, etter 129 års drift.
Bygningene til Jøtul på Kverner.
Bygninger som tilhørte Kverner Brug. OBOS skal nå bygge boliger her. Jøtul lå på den delen som er lengst bort på bildet og synes ikke her.