1926
Etter en del år ønsket man å bygge en større restaurant
da den var for liten og uhensiktsmessig, samt å få sanitæranlegg
med vannklosett. Kommunen var eier av grunn og de forlangte at det ble utlyst
en arkitektkonkurranse mellom 3 arkitektfirmaer. Her deltok arkitektfirma
Henrik Nilssen, Bjerke og Eliassen, samt Lars Backer. Bjerke og Eliassen bygget
senere Dronningen restaurant i Frogner-kilen og Sundøya Fjordrestaurant. (Dommere
var advokat Bendixen fra eiersiden, rådmannen 2. avdeling, bygartneren
og en restaurantkyndig person).
Vinneren av konkurransen ble Lars Backer som tok både
første og annen plassen med sine to forslag ("Den nye tid"
og "På et gulv") i funksjonalistisk stil. Han hadde laget
et helt moderne utkast etter en del kritikk fra byggingen av Skansen som stod
ferdig i 1927. Skansen som lå ved Rådhusgata/Akershus festning
ble dessverre revet i 1970.
Det var utkastet "Den nye tid" som ble vinneren.
1927
Høsten 1927 ble tegninger godkjent i Oslo formannskap. Den gamle Ekebergrestauranten
rives og man startet byggingen av en ny i betong. Adresse var Ljabroveien
60, men skiftet senere til Kongsveien 15. Bygningen var nå større
og en del av eiendommen blir nå i Aker. Eiendommen var på 2734
mål, med 2,083 mål i Oslo og 0,650 mål i Aker. Den delen
som var i Aker fikk gårdsnummer 152 bruksnummer 116 og den delen som
var i Oslo fikk gårdsnummer 235 bruksnummer 15 (adresse Kongsveien 15).
Styret i A/S Ekebergrestauranten: advokat Alfred Bendixen, F. Selmer, Adolf
Indrebø og L. S. Tofdal, undertegnet den 27. mai 1927 og vedtok betingelser
vedrørende konsesjon (for kommunen undertegnet P. Bassøe Rådmannens
2. avdeling). Den var på 30 år, men ble 5. mars 1930 forlenget
til 32 år. Konsesjonen ville utgå 29. november 1959. Da ville
bygningen og alt inventar vederlagsfritt bli overtt av Oslo Kommune. Kommunen
forbeholdt seg retten til å godkjenne restauratøren for 3 år
av gangen. A/S Oslo Folkerestauranter skal under ellers like forhold foretrekkes.(Pantebok
Aker nr. 86 fol. 301, 7. juni 1929) Festeavgiften ble satt til kr. 136.74
årlig. Det måtte avholdes en arkitektkonkurranse mellom tre arkitekter
før bygning kunne godkjennes (nevnt under 1926)
(Samme år stod Restaurant Skansen i Rådhusgata ferdig).
1928
Obligasjon av 30.06.1928 A/S Ekebergrestauranten til Schous bryggeri kr. 220.000,
på betingelse at det kun skal selges Schous øl og mineralvann
fra Nora fabrikker. Oslo Kommune fullførte grunnarbeider for bygningen.
Rett ved restauranten stod et toalett som A/S Ekebergrestauranten får
lov å rive. Kommunen forlangte at det måtte bygges et toalettanlegg
i bygningen som var fritt åpent for alle turgåere i området.
Første side i A/S Ekebergrestaurantens styreprotokoll
1929
Den nye restauranten ble bygd i perioden 1927 – 29 og var i den nye
funksjonalistiske stil.
Bygningen ble malt i en varm brunfarge som skulle passe til alle furustammene
i området. For at vinduene ikke skulle se ut som sorte hull ble sprossene
malt i en lysere farge. Annen etasje var litt tilbaketrukket i hele bygningens
lengde mot vest.
Den 10. desember rapporteres det at vindusrutene som var satt opp i bygningen
er så oppripet at det må kalles vrakglass. Innpussingen er så
dårlig at det var flere huller rundt innrammingen.
A/S Ekebergrestauranten var et aksjeselskap med 77.000 aksjer a kr 500. A/S
Oslo Folkerestauranter hadde forkjøpsrett til aksjer til pris som eventuelt
ble budt. Ingen aksjeeier kunne stemme for mer enn 1/5.
Et rom i kjeller var uten ventilasjon og ble brukt av vaktmesteren til å
sove i, men Oslo Helseråd tillot ikke dette før rommet fikk egnet
ventilasjon.
Bebygget grunnflate var 535 m2 i to etasjer og med lite oppbygg i tredje etasje.
Bygningen ble bortleid til Oslo Folkerestauranter som drev restauranten til
konsesjonens utløp. (Ekebergrestauranten hadde Oslo Folkerestauranter
som leieboere).
Som logo valgte man stjernebildet Karlsvogna. Dette plasseres i relieff på
vestveggen nær nordveggen. Samme logo med striper ble brukt i blå
farge på alt service.
1930
Arkitekt Lars Thalian Backer rakk akkurat å se praktverket sitt ferdig
før han døde plutselig av sykdom sommeren 1930, bare 38 år
gammel. Da hadde han allerede arbeidet med alt fra eneboliger, leiegårder,
forretningsgårder og spisesteder. Hans siste arbeid var Horngården
ved Eger-torget som er fredet. Firmaet ble overtatt av hans medarbeider Frithjof
Stoud Platou, som også fullførte de påbegynte forretningsgårdene
i Tollbodgaten 22 og Øvre Slottsgate 17 (1930-31).
Arkitekt Lars Thalian Backer ligger gravlagt på Vestre Gravlund. På
gravstøtten er det laget relieff av tre av hans viktigste byggverk.
Ekebergrestauranten er således en av de man kan beskue
her.
1932
Det ble laget en reklamefilm om Ekebergrestauranten for visning på kino.
(BLF har vist den på møte våren 2005).
1934
Det ble satt opp stort skilt med teksten Ekebergrestauranten ved Sjømannskolen
trikkeholdeplass.
1937
Det ble sendt søknad til kommunen om oppførelse (utvidelse)
av en paviljong i Ekeberg-skogen (Kafé Utsikten) syd for oppkjørselen
til Ekebergrestauranten.
1938
Det nye tilbygget på Ekebergrestauranten mot sydøst blir godkjent.
Dette er nødvendige rom for personale og for oppvask.
Samme år sender A/S Ekebergrestauranten protest til kommunen, på
at friluftskafeen Talén i Ekebergskogen skal utvide kafébygningen.
De ser dette som en uønsket konkurrent.
Talén som også kalles Kafé Utsikten får tillatelse
og bygde på med 1/3 slik at bygningen blir slik den er i dag. Samtidig
bygges en identisk bygning på Ballsletta. Det er byarkitekt Harald Aars
som har tegnet disse.
Kafé Utsikten, tegning etter tilbygg i 1938 (ved byarkitekt Aars).
1941
Tyske okkupasjonsmyndigheter beslaglegger først restauranten
i 1941 og siden hele bygningen til militært bruk frem til 1945. I august
1941 ble inventar og servise lagret i et rom på ca 100 m2 i Schous Bryggerier.
Tyske militære sprengte ut en tunnel under restauranten (kommunikasjonssenter
med nedgravde kabler til Nordstrand og Østmarksetra). Denne ble etter
krigen brukt av Sivilforsvaret frem til 1952 og så overtar Forsvaret.
1943
A/S Ekebergrestauranten solgte til Oslo Folkerestauranter de gjenstander som
var lagret på Schous Bryggeri for kr. 45.000.- og service for kr. 20.000.-
1945
Reparasjoner etter skader påført av tyske okkupasjonsmyndigheter
beløp seg til kr. 64.406 (man fikk kr. 18.000 i erstatning) I tillegg
kom skader som følge av eksplosjonen i Grønnlia 17.8.1945.
Arkitekt Finn Hegle hadde tegnet interiør i den nye utvidede spisesalen.
Den var nå på 180 m2. I selskapsoppdekking rommet spisesalen 150
personer. Restauranten i 1. etasje rommet 225 personer, ute og inne var det
da plass til 800 sitteplasser.
1952
Forsvarets Våpentekniske korps overtar tunnelen som
var under Ekebergrestauranten. De startet arbeidet med å utvide denne
ved å sprenge seg videre innover i fjellet.
Ekebergrestauranten søkte om å få forlenget konsesjonen
med 10 år, men de fikk avslag.
Området ble regulert til beplantning offentlig plass i plan av 22.7.1952.
Det tolkes i nyere tid som regulering til friområde.
1953
Klokken 4 om morgenen den 18. mai 1953 skjedde det et stort ras.
Vaktmesteren som nettopp hadde gått en runde i kjellerlokalene kom uskadd
fra raset. I vinkjeller og lagerrom forsvinner gulvet og etterlater seg et
hull på ca 4 x 5 meter. 150 kubikkmeter masse raste 18 meter ned i en
tunnel som forsvarets bygningstjeneste hadde sprengt ut. Undertrykket som
ble skapt var så sterkt at et par dører ble slitt av hengslene.
Det ble nedlagt øyeblikkelig forbud mot videre restaurantdrift. Noen
dager senere, etter et kraftig regnvær, skjedde et nytt ras. Ytterligere
200 kubikkmeter masse raste ned i tunnelen.
Man støpte opp en skillevegg og tak i tunnel, før sand og sement
ble fylt på og gulvet i vinkjelleren ble støpt på nytt.
(Sensasjonsartikkel stod i Aftenposten 22. mai 1953)
1956
Selskapets økonomi hadde vært svært dårlig i konsesjonstiden.
Ekebergrestauranten søkte derfor igjen om å få forlenget
konsesjonen med 10 år (til 29.11.1969), de fikk denne gangen godkjent
4 års kompensasjon for utgifter under krigen og 6 år i tillegg
for diverse ombygging/oppussing: Utvidelse av spisesalen i 2. etasje slik
at veranda ble bygget inn (kr 115.000), ny fyrkjele og oljefyringsanlegg (kr
15.000 + kr 18.500) og omlegging fra vannrør i jern til kobber (kr.
16.000).
Det opplyses også at Oslo Folkerestauranter ville anskaffe spisesalmøbler
for kr. 40.000.
1963
Kåre Ivar Mathiesen overtok driften av Ekebergrestauranten.
Han hadde kontrakt frem til 1969. På slutten av perioden ble han syk
og hans sønn Kåre Ragnar Mathiesen overtok.
1969
Så var det et par år uten noen fast leiekontrakt hvor Kåre
Ivar og sønnen drev. Fra 1971 fikk Kåre Ragnar Mathiesen leiekontrakt
av kommunen, men med kun 3 måneders varighet av gangen.
Til historie 1 Til
historie 2 Til historie 3 Til
historie 4 Til BLF hjemmeside