Foredrag

Her er et utdrag av foredrag holdt på BLF møte 6. november 2002:

 

BLF gir svar på hva de runde fundamenter på Brannfjell er.

Fundamenter i dag.
Runde murfundament kan sees på Brannfjell. Det har i årenes løp vært hevdet mange teorier om hva dette er. De fleste hevdet det var kanonfundamenter fra 1. eller 2. verdenskrig. Noen mente det måtte være for lyskastere i forbindelse med luftvern. Både på kart og i tekst har flere nevnt at det er 2 stk. gjenværende ringer (Artikkel av Hallgren i Kontakten og i heftet I Anne Brannfjells Rike av Schjelderup), men det er fortsatt flere runde murfundament som kan sees på toppen av Brannfjell den dag i dag (høsten 2002). BLF har arbeidet en tid med å bringe på det rene historien om dette.

Tilbake i tid.
Vi må gå tilbake i tiden til første verdenskrig for å finne årsaken til at disse ble anlagt. Trusselen var ikke primært fly. Disse var i begynnelsen langsomtgående og hadde svært kort rekkevidde for og nå et land som Norge i utkanten av Europa. Derimot var Zeppelinere langtrekkende og kunne være en trussel også mot Norge i en gitt situasjon.
Forsvaret oppretter så Kristiania luftforsvar under første verdenskrig. For den første oppsetning av luftforsvaret blir 800 mann beordret fra Infanteriet og Artilleriets Landvern. Man blir tildelt 170 skudd med 7,6 cm granater til øvelse fra mobilt automobilskyts. Dette er kanoner som står på hjul og taues dit man skal bruke dem. Kristiania luftforsvar hadde magasin på Festningsplassen (Akershus Festning).

Midlertidige installasjoner.
Det ble anlagt provisoriske kanon standplasser med affutering for feltkanoner på Hovedøya. (Affutering er feste for kanonen som tillater å dreie den rundt og ikke minst oppover). Denne utgift ble kontert øvelser utenfor ekserserplassene. Det var også andre plasser som var tiltenkt brukt ved en mobilisering. Det vil si at man hadde utpekt områder hvor det ville egne seg å ha luftvernskyts. I et brev av fra Forsvarsdepartementet finner vi følgende:
……har kommandantskapet meddelt at der for feltbatterier som ved mobilisering under visse alternativer er forutsatt disponert til Kristiania luftforsvar vil være nødvendig på forhånd at foreta en del mindre arbeider på de utsatte standplasser, henholdsvis på Brannfjell, på Ekeberg, Grefsenåsen og Voksenkollen. Disse arbeider består i planering av staldplassene for oppstilling av de for feltartilleriet improviserte lavetter for vertikalskyting, samt nedstøping av en pivotbolt i fjellet for hver kanon. Anslagsvis antages at disse arbeider vil kunne utføres for kr. 500.- pr. kanon, altså i alt kr. 6000.-

I et brev om oppgjør for støping av fundament, skriver firma A/S Jernbeton at de har støpt 3 feltbatterier for luftskyts. Grunnet merkostnader ved støpning vinterstid og særlig problemer med transport av materialer til Grefsenåsen, søkes det Forsvarsdepartementet om en ekstrabevilgning ut over anbudssummen på kr 6.000.- Dette blir innvilget med totalkostnad kr 16.519,80.
Fra andre dokumenter i arkivene finner vi følgende opplysninger: Kanoner til provisorisk luftskyts var ombygde artillerikanoner. De måtte tilpasses bruk mot mål i stor høyde. Det ble brukt Schneider kanoner. De ble satt opp totalt 16 stykker i Kristiania området. Disse ble senere bygget om igjen til artilleriskyts og levert tilbake til artilleriet.


Kilde i nærmiljøet
Olav Bergli i Dovresvingen har intervjuet Arvid Barstad om kanonene på Brannfjell.
Barstad kom til Sandstuen som ligger rett inntil Brannfjell i 1912. Han forteller at man da dro kanoner opp fra Simensbråten med hest. Det skal ha vært ombygd feltartilleri. Barstad ble senere ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet hvor han arbeidet lenge og hadde tilgang til mye innformasjon.

Antibalonskyts
Etter første verdenskrig ble det innkjøpt antibalonskyts fra Frankrike. Med ladning av brisantkardeske nådde man fly i stor høyde. På 9000 meters avstand vannrett, men på 7500 m avstand i 3000 m høyde
og på 4300 m avstand i 5500 m høyde.
Antibalonskyts kunne høyderettes 90 grader, noe som i praksis er uhensiktsmessig. Den kan svinges sirkelen rundt og kan lades 30 ganger i minuttet. Kristiania ble tildelt skyts som kunne heves 60 grader.

Vi har foto av kanonstillingene på Brannfjell fra 1922. Det er kun de runde sementringene som synes. Trykkvanntanken her oppe ble anlagt i 1929 av Aker Kommune.

Kommanderende general.
Generalplan for (Kristiania-fjordens) Oslofjordens luftforsvar viste at det på midten av 1920 tallet var flere forsvarslinjer fra Ytre Oslofjord og innover. Linje 4 var Kristiania Kjeller med 6 kanoner. Det var skyts ved Bygdøy, Smedstad, Sogn, Østre Aker kirke, Ekeberg og høyde 156 (et sted på veien fra Ryen til Skjetten). Totalt 6 steder med i alt 12 kanoner.
Generalens anbefaling var da et sirkulært fundament i betong med diameter 4 meter.
Han anbefaler kun en kant uten sprengning eller utgraving og med en bolt i senter
(Fundamenter på Brannfjell har diameter 6,7 meter)
Det står en fransk antibalonskyts kanon på Forsvarsmuseet av fabrikat Puteaux. Denne type ble brukt frem til ca. 1930. Den har et fundament med diameter ca. 4 meter og erstattet de midlertidige ombygde artillerikanoner.

Hva blir konklusjonen?
Konklusjonen om kanonfundamenter på Brannfjell blir følgende: Det ble brukt ombygde artillerikanoner. Senere var det antibalonskyts av annen type som var aktuelle. Fundamentene har derfor ikke vært brukt siden. Kanonene har antakelig kun vært montert for øvelse eller bare vært i beredskap for montering ved behov.

Vi har tidligere etterlyst om det finnes rester av kanonfundamenter på Grefsenåsen. Disse skulle være like de som er på Brannfjell. Historielaget på Grefsen, Kjelsås og Nydalen har vært forespurt. Nå har vi fått et positivt svar fra Martin Kristiansen som har funnet rester av den ene kanonstillingen. Les mer her.

 

 

Som en kuriositet.
Hvor var de norske luftvernstillingene stillingene 9. April 1940? Det var: Ekeberg batteri, Bjerke batteri, Holmen batteri, Huk batteri og Gressholmen batteri.
Alle batteriene besto av 3 kanoner. Det på Ekeberg sto på Ekebergsletta på jordet syd for Ekeberg Hovedgård (dagens campingplass).
Det nevnes også at det var en luftvern lyskastertropp benevnt Brannfjell. Det kan tyde på at det var utplassert et mobilt aggregat og en lyskaster. Dette kan stemme med opplysninger fra Magne Rødvik om at her oppe har det vært lyskastere. (Antakelig kun 9. april 1940 og eventuelt en liten tid etterpå).
Tyskerne opprettet den store kanonstillingen ”Anton” på Ekebergsletta under krigen, men den historien får komme en annen gang.

Foto: Den nordvestre ring i 2002 sterkt forvitret og bevokst.

Kilder: Korrespondansen mellom kommanderende general for Oslo Luftforsvar og Forsvarsdepartementet.Totalt flere hundre brev med vedlegg og saksdokumenter.

Copyright: foto er merket og all bruk må forespørres BLF.

Tekst kan man bruke med kildeangivelse: www.eikaberg.org

Tilbake til eikaberg.org