Her er et utdrag av foredrag holdt på BLF møte 6. november 2002:
BLF gir svar
på hva de runde fundamenter på Brannfjell er.
Fundamenter
i dag.
Tre runde murfundament kan sees på Brannfjell. Det har i årenes
løp vært hevdet mange teorier om hva dette er. De fleste hevdet
det var kanonfundamenter fra 1. eller 2. verdenskrig. Noen mente det måtte
være for lyskastere i forbindelse med luftvern. Både på kart
og i tekst har flere nevnt at det er 2 stk. gjenværende ringer (Artikkel
av Hallgren i Kontakten og i heftet I Anne Brannfjells Rike av Schjelderup),
men det er fortsatt 3 runde murfundament som kan sees på toppen av Brannfjell
den dag i dag (høsten 2002). BLF har arbeidet en tid med å bringe
på det rene historien om dette.
Tilbake i
tid.
Vi må gå tilbake i tiden til første verdenskrig for å
finne årsaken til at disse ble anlagt. Trusselen var ikke primært
fly. Disse var i begynnelsen langsomtgående og hadde svært kort
rekkevidde for og nå et land som Norge i utkanten av Europa. Derimot var
Zeppelinere langtrekkende og kunne være en trussel også mot Norge
i en gitt situasjon.
I 1916 foretas den første testskyting med en luftvernkanon. Forsvaret
oppretter så Kristiania luftforsvar i 1917. For den første oppsetning
av luftforsvaret blir 800 mann i 1917 beordret fra Infanteriet og Artilleriets
Landvern. Man blir tildelt 170 skudd med 7,6 cm granater til øvelse fra
mobilt automobilskyts. Dette er kanoner som står på hjul og taues
dit man skal bruke dem. Kristiania luftforsvar hadde i 1917 magasin på
Festningsplassen (Akershus Festning).
Midlertidige
installasjoner.
Det ble i 1917 anlagt 4 provisoriske kanon standplasser med affutering for 4
feltkanoner 7,5 cm Schneiderkanoner på Hovedøya. (Affutering er
feste for kanonen som tillater å dreie den rundt og ikke minst oppover).
Denne utgift ble kontert øvelser utenfor ekserserplassene. Det var også
andre plasser som var tiltenkt brukt ved en mobilisering. Det vil si at man
hadde utpekt områder hvor det ville egne seg å ha luftvernskyts.
I et brev av 6. november 1917 fra Forsvarsdepartementet finner vi følgende:
……har kommandantskapet meddelt at der for de 3 feltbatterier som
ved mobilisering under visse alternativer er forutsatt disponert til Kristiania
luftforsvar vil være nødvendig på forhånd at foreta
en del mindre arbeider på de utsatte standplasser, henholdsvis på
Brannfjell, på Ekeberg, Grefsenåsen og Voksenkollen. Disse arbeider
består i planering av staldplassene for oppstilling av de for feltartilleriet
improviserte lavetter for vertikalskyting, samt nedstøping av en pivotbolt
i fjellet for hver kanon. Anslagsvis antages at disse arbeider vil kunne utføres
for kr. 500.- pr. kanon, altså i alt kr. 6000.- …
I et brev
om oppgjør for støping av fundament i 1918, skriver firma A/S
Jernbeton at de har støpt 3 feltbatterier for luftskyts. Grunnet merkostnader
ved støpning vinterstid og særlig problemer med transport av materialer
til Grefsenåsen, søkes det Forsvarsdepartementet om en ekstrabevilgning
ut over anbudssummen på kr 6.000.- Dette blir innvilget med totalkostnad
kr 16.519,80.
Fra andre dokumenter i arkivene finner vi følgende opplysninger: Kanoner
til provisorisk luftskyts var ombygde artillerikanoner. De måtte tilpasses
bruk mot mål i stor høyde. Det ble brukt 7,5 cm Schneider kanoner.
De ble satt opp i 1917 og det var totalt 16 stykker i Kristiania området.
Disse ble senere bygget om igjen til artilleriskyts i 1919 og levert tilbake
til artilleriet.
Kilde i nærmiljøet
Olav Bergli i Dovresvingen har intervjuet Arvid Barstad om kanonene på
Brannfjell.
Barstad kom til Sandstuen som ligger rett inntil Brannfjell i 1912. Han var
10 år i 1917 og forteller at man da dro kanoner opp fra Simensbråten
med hest. Det skal ha vært ombygd feltartilleri. Barstad ble senere ekspedisjonssjef
i Forsvarsdepartementet hvor han arbeidet lenge og hadde tilgang til mye innformasjon.
Antibalonskyts
1919 ble det innkjøpt antibalonskyts fra Frankrike. Med ladning av brisantkardeske
nådde man fly i stor høyde. På 9000 meters avstand vannrett,
men på 7500 m avstand i 3000 m høyde
og på 4300 m avstand i 5500 m høyde.
Antibalonskyts kunne høyderettes 90 grader, noe som i praksis er uhensiktsmessig.
Den kan svinges sirkelen rundt og kan lades 30 ganger i minuttet. Kristiania
ble tildelt skyts som kunne heves 60 grader.
Ingen kanoner
på Brannfjell i 1922.
Vi har foto av kanonstillingene på Brannfjell fra 1922. Det er kun de
runde sementringene som synes. Det bekrefter at de allerede da ikke lenger var
aktuelle. Trykkvanntanken her oppe ble anlagt i 1929 av Aker Kommune.
Kommanderende
general.
Generalplan for (Kristiania-fjordens) Oslofjordens luftforsvar viste at det
på midten av 1920 tallet var 4 forsvarslinjer fra Ytre Oslofjord og innover.
Linje 4 var Kristiania Kjeller med 6 kanoner. Det var skyts ved Bygdøy,
Smedstad, Sogn, Østre Aker kirke, Ekeberg og høyde 156 (et sted
på veien fra Ryen til Skjetten). Totalt 6 steder med i alt 12 kanoner.
Generalens anbefaling var da et sirkulært fundament i betong med diameter
4 meter.
Han anbefaler kun en kant uten sprengning eller utgraving og med en bolt i senter
(Fundamenter på Brannfjell har diameter 6,7 meter)
Det står en fransk antibalonskyts kanon på Forsvarsmuseet av fabrikat
Puteaux. Denne type ble brukt frem til ca. 1930. Den har et fundament med diameter
ca. 4 meter og erstattet de midlertidige ombygde artillerikanoner.
Hva blir konklusjonen?
Konklusjonen om kanonfundamenter på Brannfjell blir følgende: Det
ble brukt ombygde artillerikanoner. Dette var 7,5 cm Schneider kanoner. De ble
satt opp i 1917 og allerede i 1919 ble denne type avviklet. Senere var det antibalonskyts
av annen type som var aktuelle. Fundamentene har derfor ikke vært brukt
siden. Kanonene har antakelig kun vært montert for øvelse eller
bare vært i beredskap for montering ved behov.
Vi har tidligere etterlyst om det finnes rester av kanonfundamenter på Grefsenåsen. Disse skulle være like de som er på Brannfjell. Historielaget på Grefsen, Kjelsås og Nydalen har vært forespurt. Nå har vi fått et positivt svar fra Martin Kristiansen som har funnet rester av den ene kanonstillingen. Les mer her.
Som en kuriositet.
Hvor var de norske luftvernstillingene stillingene 9. April 1940? Det var: Ekeberg
batteri, Bjerke batteri, Holmen batteri, Huk batteri og Gressholmen batteri.
Alle batteriene besto av 3 kanoner på 7,5 cm som var mobile (ikke fast
installasjon, men tauet på plass). Det på Ekeberg sto på Ekebergsletta
på jordet syd for Ekeberg Hovedgård (dagens campingplass).
Det nevnes også at det var en luftvern lyskastertropp benevnt Brannfjell.
Det kan tyde på at det var utplassert et mobilt aggregat og en lyskaster.
Dette kan stemme med opplysninger fra Magne Rødvik om at her oppe har
det vært lyskastere. (Antakelig kun 9. april 1940 og eventuelt en liten
tid etterpå).
Tyskerne opprettet den store kanonstillingen ”Anton” på Ekebergsletta
under krigen, men den historien får komme en annen gang. Dette batteriet,
som bestod av 18 stk. 88 mm luftvernkanoner, lå i området nær
dagens Ekeberg skole.
Foto: Den nordvestre ring i 2002 sterkt forvitret og bevokst.
Kilder: Korrespondansen mellom kommanderende general for (Kristianiafjordens) Oslofjordens Luftforsvar og Forsvarsdepartementet (1910 til 1933). Totalt flere hundre brev med vedlegg og saksdokumenter.