Det er mye som kan sies
om Ekeberg hovedgård. Etter å har lest igjennom et utall av dokumenter
og brev er det tydelig at gården har hatt en spesiell historie. Jomfrubråten
gård har antakelig vært utskilt fra Ekeberg hovedgård en gang
før 1700 tallet og danner fra da vestgrensen og litt av nordgrensen.
Ole Svendsen Dehlie la for dagen en stor interesse for gården i 1770.
Han flyttet hus, la om tak i fleng, og utførte en rekke andre reparasjoner.
Han bygde ny stuebygning i en etasje. Dette er dagens hvite våningshus,
som står ved Ekeberg camping. Senere ble dette hus påbygget en etasje
til, slik den er i dag.
De fleste eierne av gården har ikke vært bønder. Det har
også vært liten interesse i å investere i gården på
grunn av arvebetingelsene i Søren Sørensen Røhrts testamente
fra 1781. Det har både vært meget bemidlede og ubemidlede eiere.
Den beste jorden på Ekeberg hovedgård har vært fra gårdsbygningene
(ved det hvite våningshuset ved dagens Campingplass) og sydover mot veien
til Ballsletta (Jomfrubråten) og på
vestsiden av Ekebergveien.
Ekeberg hovedgård leide bort mesteparten av jorden til husmenn og byfolk
som trengte beite eller havn for dyrene. Noe ble dyrket opp og all gjødsel
som kom fra husdyr måtte husmenn og leilendinger bruke på stedet.
I tillegg ble det kjørt store mengder gjødsel (pudrett) fra byen.
Men jorden var mager så det monnet lite. Stamhuset som institusjon lever
fortsatt med Søren Røhrt som stamhusbesitter.
Navnet hovedgård brukes for å understreke hvor selve hoveddelen
av gården var. Normalt brukes dette på gårder som har mange
gårdsbruk med samme navn eller samme eier. På Ekeberg har det vært
mange husmannsplasser, men det vi kan kalle gårdbruk har hovedsakelig
vært Smedstua og en tid Mordteløkka. Navnet Store Ekeberg har også
vært brukt, og det kan passe på denne gården som var på
1700 mål.
Våningshuset
på Ekeberg hovedgård står fortsatt, men det trenger en omfattende
restaurering. Arbeidsgruppen for Ekeberg hovedgård har
i flere år arbeidet for dette.(Denne gruppen er nå nedlagt og man
venter på Oslo Kommune sin reguleringsplan for hele området).
Vi viser her noen skisser av Ekeberg hovedgård, disse er laget av sivilarkitekt Jens Treider, som har utarbeidet en tilstandsrapport for Arbeidsgruppen for Ekeberg hovedgård. Rapporten ble fremlagt i 2001.
Eikabergtinget arbeider videre med saken i sammarbeid med Byantikvaren.
Les om ny bok som omhandler Ekeberg hovedgård og Stamhuset
NB: Nytt er nå at huset er nesten ferdig restaurert (høsten 2009)