Bernhus skole ble bygget på grunn som tilhørte Bernhus gård (155/2)

 

Den glemte gården Bernhus

Bernhus med gårdsnummer 155 bruksnummer 1 i Aker, var opprinnelig et småbruk eller en husmannsplass. Den ble skilt ut fra Nordseter gård (tidligere navn Mølscherud gård) den 24.05. 1806. Det var tre plasser under Nordseter gård i dette området: Kullebund, Holtet og Bernhus. Holtet ble senere det opp i 3 småbruk Holtet Nedre (Holtet hovedgård, Holtet Øvre og Holtet Vestre)
Bernhus ble som sagt solgt i 1806 for 1000 spesidaler av Gunder Mørk på Nordseter gård til Arne Grue som var borger av Kristiania. Deler av den lille hovedbygningen på Bernhus var fra før 1806, og således en av de eldste bygningene på Bekkelagshøgda..

Dette våningshuset lå på det som er dagens parkeringsplass hos den kjente kjøpmann Jacobsen som holder til ved krysset Ekebergveien/Raschs vei.

Låven på Bernhus lå i bakken ned mot Kongsveien nedenfor, der Raschs vei går i dag. Bernhus strakte seg sydover til Sørli, og nordover til Holtet Øvre. Store deler av det man i dag kaller Holtet inklusiv tomten med trikkehaller og Bekkelaget Skole tilhørte Bernhus. Trikkeholdeplassen på Holtet ligger således på Bernhus grunn.

Eierrekke for Bernhus gård:
(Gunder Mørk på Nordseter gård)
Arne Grue 1806
Hans Eriksen Rekkedalen 1823
Lars Larsen Sinsen 1836
Hans Petter Mørk 1851
enken Emilie Petronelle Mørk 1873
ektemann Chr. Fredrik Gulbrandsen 1874
O. Johannesen og Theodor Jensen 1898
Mina Emilie Degnæs 1911

På Bernhus i folketelling i 1833 finner vi Lage Larsen 52 år med kone Hellene Jensdatter 29 år og 1 barn. I tillegg innsitter Ingebret Olsen, 36 år og Marlene Olsdatter 43 år og 3 barn. De samme var her i 1834. Vi finner på Bernhus ifølge folketelling for 1835: Hjulmaker Lage Larsen, 55 år, hans kone, 33 år og deres sønn. Gulbrand Johannesen, 49 år og hans kone, 44 år. De hadde et barn mot betaling. I tillegg finner vi enken Marlene Andreasdatter, 46 år og hadde 2 barn. Kristoffer Helgesen var innsitter, han var 21 år og hans kone var 23 år og de hadde 1 barn. Enke Marie Andersdatter 71 år bodde her også.

Så i 1840 var det en del nye folk: Herr Sindsen, 36 år, hans kone var 34 år og de hadde 3 barn. Tjenestegutt Ole Eriksen, 16 år, tjenestejenter Kari Johannesdatter, 20 år og Jorun Julsdatter, 24 år. Vi finner i 1841 insitter Jaen Larsen 40 år og hans kone 30 år og 3 barn. Året etter finner vi fortsatt 1842 Jaen Larsen 41 år med kone 31 år og 3 barn. En ny familie da var kommet. Det var bødker (tønnemaker) Haagen Ramberg, 57 år med sin kone, 56 år og 1 barn (han hadde tidligere bodd på Kullebund).

Det var kommet nye folk på Bernhus i 1843. Det var skredder Hans Hansen, 35 år og var innsitter med kone Randine Haagensdatter, 35 år og deres 3 barn: Christian Hansen 6 år, Anne Hansdatter 9 år og Fredrik Hansen 4 år. I tillegg finner vi arbeider og innsitter Christian Thorstensen 58 år med sin kone Anne Christiansdatter 51 år.

Hans Petter Mørk fra Tyslevseter (som lå syd for Nordseter gård) kjøpte Bernhus gård den 29.01. 1851 på auksjon for 1725 spesidaler. Han var i familie med Mørk på Nordseter gård. Tinglyst skjøte fra Anders Hansens tid inneholdt bruksrett til plassen England under Ekeberg gård (dette ble da igjen bekreftet av Jens Thoresen).
På området til Bernhus gård lå et hus kalt Frydenlund. Anders Amundsen bodde på Frydenlund i 1852, årlig inntekt var 200 spesidaler. (Han bodde på Titut i 1860, det var kun en liten stue i veikanten). Vi finner 14 personer på Frydenlund i 1865: Iver Iversen jordarbeider 36 år fra Lærdal med sin kone Maren Knutsdatter 37 år. Sønnene Gotfred Johannesen 15 år, Karl J. Iversen 11 år, Ludvig Iversen 8 år, Jens Iversen 3 år, samt døtrene Amalie Johannesen 12 år og Helene Iversen 3 år. Johannes Jensen 42 år var losjerende jordarbeider. Peder Hansen var også jordarbeider og var 73 år med kone Berthe Hansdatter 47 år, samt datter Berthe Pedersdatter 15 år og sønn Gustav Olsen 8 år. Losjerende enkemann og jordarbeider Kristian Jørgensen 56 år.

Skyldeling i 1859 hvor gårdsnummer 155 bruksnummer 2 ble utskilt med en skyld på 17 øre. Dette var tomt til Bernhus Skole, som ble solgt til Aker Kommune som nå opprettet 4 faste skoler i Aker i 1859. Etter dette hadde Bernhus gård en skyld på 1 spesidaler 23 skilling. Skolen fikk i 1904 et nybygg og skiftet navn til Bekkelaget Skole. Dette navneskiftet er merkelig. Bekkelaget lå nede ved sjøen, her oppe ble det senere åpnet postkontor og navnet Bekkelagshøgda ble ytterligere stadfestet. Senere kom det en skole på Bekkelaget, og den måtte kalles Nedre Bekkelaget for å skille den fra Bekkelaget, som egentlig er Øvre Bekkelaget eller Bekkelagshøgda. Hadde man beholdt navnet Bernhus hadde det ikke vært noe problem. Da hadde også trikkeholdeplass og tettsted hatt navnet Bernhus i dag. For ytterligere å trekke trådene bakover. I folketellinger fra 1800 tallet heter tellekretsen Bernhus og gjelder da hele området fra og med Ekeberg til og med Nordstrand.

Bernhus skole er for noen år siden utvendig restaurert og den gamle bygningen har fått sin opprinnelige okerfarge etter å ha vært hvitmalt i mange år. Bekkelaget skole er forøvrig i dag en av Norges største skoler, med tre store bygninger og et brakkekompleks i tillegg til bygningen Bernhus.

Tilbake til folketellingen i 1865 hvor vi finner følgende på Bernhus: Hans Petter Mørk som var gårdbruker og selveier, 61 år, han var gift med Emilie Mørk, 33 år. Det var 1 hest, 5 kyr og 2 sauer på Bernhus gård.

På Bernhus gård var det i 1867 følgende hus: Våningshus av tømmer som var 16 ¼ x 13 ½ alen og 4 ¼ alen høy. Det inneholdt forgang hvor det var avdelt et spiskammer med faste hyller og avlukke, trappegang, kjøkken med skorstein og komfyr, en fast benk og en tallerkenrekke. Det var 3 tapetserte værelser og 2 faste senger og en kakkelovn. Under bygning var det kjeller og over var det loft. En bygning av bindingsverk 13 x 9 ½ alen som inneholdt forgang og kjøkken. Det var en fast seng. Kjøkkenet hadde skorstein og et skur med bakerovn. Et vedskjul av bindingsverk som var 11 x 8 alen og 3 alen høy som inneholdt 1 rom og utedo. En låvebygning av bindingsverk 23 x 13 alen og 6 ¾ alen høy som inneholdt 4 rom. Denne var sammenhengende med fjøsbygning som var 15 ½ x 17 ¾ alen og 4 ½ alen høy og inneholdt fjøs til 14 kyr og hadde loft. Tidligere takst var avholdt i 1846 og 1856.

Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk hadde 4 barn, det var: Josefine Marie Mørk f. 21.05. 1860 Inger Emilie Mathilde Mørk f. 18.09. 1865 Maren Helene Karoline Mørk f. 16.02. 1868 Peter Georg Fredrik Mørk f. 7.03. 1862 Hans Petter Mørk døde i april 1871. Emilie står som enke i folketellingen fra 1872. Det avholdes skifte 7.11. 1873 og H. P. Mørks kone overtok eiendommen Bernhus. Den ble taksert til 2160 spesidaler for innmark, 1000 spesidaler for havnehage/skog og 870 for bygninger. I tillegg hører en parsell av Nordseter 263 b og e. Nytt nr. For disse var 157/2 og 157/6.

Gunder Mørk av Lillebystuen (han hadde byttet bort Nordseter gård med naboen) han var verge for de umyndige barna. Ved salg av en eiendommen 157/9 i 1881 fraviker Josefine Marie Mørk panterett som hun hadde i 157/6 etter sin far. Det samme gjelder søsknene Inger og Maren Mørk som ikke var myndige ennå. Christian Fredrik Gulbrandsen var født i 1853 og var gårdbruker og eier fra 1874, han ble inngiftet på Bernhus i 1879 med enken Emilie Petronelle Mørk. Vi finner i folketellingen for 1875 Emilie Petronelle Mørk f. 1833. Hun hadde 4 barn. Det var 4 kyr og 2 kalver på gården. I 1875 var eier av Bernhus gård Christian Fredrik Gulbrandsen.

I 1891 må det avgis grunn til vei som skal føre til Jomfrubråten (Kongsveien). Kristian Gulbrandsen som eier Bernhus fikk kr. 200 pr mål. Bernhus var da på 65 mål og deles nå i 2 lange triangler.

Ole Johannesen og Theodor Jensen kjøpte Bernhus gård i 1898. En eiendom kalt "Traverbanen" skylddeles i 1898 med en skyld på 1 mark 24 øre, Bernhus hadde nå en skyld på 1 mark 47 øre. I matrikkelen for 1903 var fortsatt Ole Johannesen og Theodor Jensen eiere av Bernhus. Familien Degnæs kommer til Bernhus gård omkring 1903. Ludvig Degnæs var fra Rødenes og kona Mina Emilie Nilsdatter f. Sundet var fra Rømskog. De hadde til sammen 7 barn. Den yngste var Tor født i 1906. Søsteren Borghild var født i 1902 og ble gift i 1928 med Anders Jørgensen fra Lambertseter gård. Søsteren Asta var født i 1897. Mina Degnæs kjøpte Bernhus ved auksjonsskjøte 21.04. 1911 for kr. 5.400.- Hun hadde særeie ifølge ektepakt fra 19.12. 1902.

Gårdsbrønnen lå øverst i Bernhusveien. Da Tor Degnæs var liten hadde de en type gårdsbruk på Bernhus: Det var 100 griser på låven, pluss noen kyr, kalkuner, høns og 2 hester. Det ble leiet ut 2 rom i drengestua på gården. De som bodde der var karene som hadde ansvaret for å hente skyller (matrester) til grisene inne i byen. Den ene het Jørgen. De kjørte med hest og kjerre til og fra hotellene Grand, Bristol og Restaurant Blom. Det hendte de også kom over andre saker som kunne brukes som billig grisemat. En gang hadde de fått tak i et lass med overmodne seigmenn, da stimlet alle Bekkelagshøgdas unger til for å få seg en smak.

Hjulmaker Ole Pedersen bodde og hadde verksted i drengestua. Han reparerte også ski og kjelker når de gikk i stykker. Den gang drev Mikkelsen kolonialen vis a vis Nedre Holtet (i svingen) senere kjent som Thonvalds butikk. Her gikk Tor Degnæs ærend og kjøpte et spann med pottøl til Ole Pedersen for 5 øre. En eiendom kalt Trudvang utskilles den 14.12. 1908. Det holdes takst på Bernhus gård i 1909. Eier var Ludvig Degnæs. Eiendommen bestod av våningshus av tømmer dekket med bord 10 x 8 meter som inneholdt forgang, spiskammer, kjøkken og 4 rom. I annen etasje værelse og loft i et rom. Huset var godt vedlikeholdt. Vedskjul og utedo var nå revet. Drengestue var 9 x 6,4 meter og 3 meter høy og inneholdt kjøkken og 1 værelse, vedskjul og do. Huset hadde 3 dører og 4 vinduer. Uthus var 15,8 x 8,2 meter og 4,5 meter høy som inneholdt fjøs, grisehus og låve. Samlet branntakst var kr 5.800.-

Ludvig Degnæs drev skraphandel og solgte og kjøpte noen bygårder. I 1912 startet kona Mina kolonialbutikk i drengestua. De anskaffet hest nr 3 fordi det var så mye å kjøre ut til kundene. Det kunne bli lange dager. Det hendte de arbeidet fra kl. 8 til kl. 22. En av kundene var "Solkolonien" på Brannfjell (den lå rett ved den tidligere husmannsplassen Nylendet). Der lå syke piker i 8 til 12 års alder i solmettende omgivelser for å bli friske. Stedet ble drevet av Oslo Sanitetsforening og hadde lege og sykepleiere ansatt.

Etter noen år ble drengestua og eiendommen rundt skilt ut og ble solgt til Kristian Jensen Wadum i 1922. Han drev kolonialbutikk. Denne butikken ble senere overtatt av K. Jacobsen og ble bygget ut flere ganger. I våre dager er dette en fenomenal butikk som nå er i ferd med å bli 40 % større. Jacobsen er viden kjent og har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser. Låven på Bernhus gård ble revet i 1929, etter at den hadde tjent som grisehus til 100 griser de siste årene. Den ble revet for å gi plass til Raschs vei som tidligere kun hadde forbindelse med Ekebergveien, men som da ble fullført helt ned til Kongsveien.

Våningshuset på Bernhus som var blitt til en liten villa ble revet i 1987. I forbindelse med rivingen av våningshuset på Bernhus uttalte Byantikvaren at huset var så ombygget fra det opprinnelige at det ikke lenger hadde noen antikvarisk verdi. Huset ble derfor revet i mai 1988.

De eneste rester i dag er en liten vei som er oppkalt etter gården. I tillegg vil i hvert fall den eldre garde huske at den eldste skolebygningen på Bekkelagshøgda heter Bernhus.

Copyright: foto er merket og all bruk må forespørres BLF.

Tekst kan man bruke med kildeangivelse: www.eikaberg.org