(Birkelund)
Denne artikkelen er utdrag fra boka Fra gård til villa, samt en del ny
informasjon som er gravet frem av BLF:
Utsikten var tidligere
en husmannsplass under Nordseter. På eldre kart fra 1844 var navnet Knutsbråten
avmerket, på nyere kart står det Utsikten. Navnet Bråten,
Utsikten og kun Nordseter eie brukes også sammen med navnet Knutsbråten
i ulike folketellinger fra hele attenhundretallet. Navnet Knutsbråten
er sjeldent. Fra en slektsgransker som har saumfart hele Østlandsområdet
er det kun påtruffet en gang i denne formen. En annen ting er at navnet
Knut er meget sjeldent i vårt område (tidligere Østre Aker).
Vi finner Knut Knutsen på Nordseter eie i 1753. Navn på husmannsplasser
ble som regel ikke brukt, men kun henvisning til hvilken gård som eiet
plassen. I kommunale folketellinger fra 1830 tallet brukes imidlertid ofte navnene
på husmannsplassene.
Knut var gift med
Abigael Christiansdatter født i 1724. De hadde datteren Marthe Maria
Knutsdatter født 1773. Knut var død ved folketellingen i 1801.
Abigael og datteren, samt datterens sønn bodde da på Nordseter.
Det ser ut som om det var på selve gården, men det kan ha vært
på en av plassene. Det er derfor på bakgrunn av det ovennevnte mye
som tyder på at det er Knut Knutsen som har gitt plassen navnet Knutsbråten.
I folketellingen for 1833 benevnes stedet kun Bråten. Christian Olsen,
40 år bodde her. Han var eier (av hus) og husmann med kone Ragnhild Hansdatter,
49 år og de hadde 2 barn. Christian og Ragnhild kom fra Mysen hvor de
giftet seg i 1915. Christian var på den tiden artillerist og de bodde
den første tiden på Østerengneset i Eidsberg, før
de flyttet til Knutsbråten i Aker. Det var antakelig ca. 1825 etter at
datteren Helene ble født samme år.
Christian Olsen, 48 år bodde her fortsatt med kone, 57 år og 1 barn.
I 1843 benevnes stedet igjen Knutsbråten og Christian Olsen var fremdeles
bosatt på plassen sammen med sin kone Ragnhild Hansdatter og datteren
Marie Christiansdatter som nå var 12 år.
Det var nye folk på Utsikten i 1852, nemlig Greger Jacobsen. Vi finner
også smed Carl Johannesen. Vi finner senere følgende informasjon
i skifte etter Jacob Gregersen og hustru Elen Nilsdatter: Christian Olsen Larsstad
overdro bruksretten til plassen Utsikten til Greger Jacobsen og forpaktningsmann
Carl Johannesen for 60 spesidaler i 3 år fra 1853.
I 1865 var fortsatt Greger Jacobsen på Utsikten. Han var nå 33 år
og hadde kone og 4 barn. I tillegg bodde enken Kirsti Nilsdatter her, hun var
78 år gammel og fattiglem.
10 år senere i 1875 finner vi fortsatt Greger Jacobsen som var husmann
og bruker av plassen. Han var født i 1831. Plassen var fortsatt eid av
Nordseter gård ved Anna og Anton Emil Nyquist. Det var 3 kuer på
plassen Utsikten. Greger var gift med Karen Larsen f. 1827 i Arvika i Sverige.
De hadde 4 barn, Jørgen Edvard født i 1869, Karoline Amalie født
i 1859, Mathilde Marie født i 1862 og Emma Georgine født i 1867
(alle med etternavn Gregersen). Julie Gregersen hadde flyttet i 1875.
Greger Jacobsen bygget seg nytt hus i Ekebergveien 128 og flyttet dit i 1889.
Han hadde kjøpt en del av eiendommen Aaslien av Nordseter gård.
Denne parsellen fikk navnet Furuholdt. Huset han bygget ligger her ennå
på hjørnet av Ekebergveien og Kirkebakken (ved Bekkelaget Kirke).
Eiendommen var blant de første som ble solgt fra Nordseter gård
og har bruksnummer 7 (eiendommen Aslien fikk senere bruksnummer 8).
Eieren av Nordseter solgte i 1890 en parsell til assistent Strøm. Det
er usikkert hvor husene etter husmannsplassen Utsikten lå eksakt, men
det har vært i området innerst i Utsynsveien oppe på høyden.
Husene brant forøvrig ned før 1890. Assistent Strøm hadde
problemer med å betale renter på eiendommen. Den 26.02. 1892 solgte
så assistent Strøm eiendommen Utsikten til slakterborger Jens Theodor
Jensen for kr. 10. 000.- Jens Theodor Jensen drev slakteri og pølsemaker-virksomhet
her. Han var født i 1861 i Hobøl og var gift med Julie Valborg
Jensen, født i 1864.
Senere solgte han midtre del av eiendommen med navnet Utsikten, og den resterende
største delen fikk navnet Birkelund. Den 14.01. 1897 døde Julie
Valborg Jensen og etterlot sin mann Jens Theodor Jensen med 8 umyndige barn.
Eiendommen ble delt den 23.01. 1899, og den fraskilte delen som lå midt
i fikk bruksnummer 44, den og ble solgt fra slakter Jens Theodor Jensen til
Karl M. Johannesen for kr. 16.500.- Jens Theodor Jensen beholder den største
delen som da kaltes Birkelund. Her bor han og driver som slakter og pølsemaker.
I 1901 ble en 4. Bygning oppført, nemlig et slaktehus med vedbod. Våningshuset
hadde nå fått et tilbygg. Jens Theodor Jensen gikk konkurs og eiendommen
Birkelund og en tilhørende eiendom som lå mot Raschs vei, ble solgt
på tvangsauksjon. I 1905 var eiendommen Birkelunden på 27 mål.
Dyrket mark var 15 mål og udyrket var 12 mål. Eiendommen Utsikten
midt i området var ikke medregnet. 1910 holdes 2. gangs tvangsauksjon
og eiendommen ble solgt til Ole Larsen for kr. 9.200.- den 11.10. 1912. Når
familien Larsen kom til Birkelund var det slutt på slaktervirksomheten
her. Familien Larsen var bønder og dyrket jorda og hadde kuer og sauer.
Tidligere hadde de forpaktet Nordre Hellerud gård i Bernt Knutsens vei
på Bekkelagshøgda. Dette var en familie med lang erfaring i gårdsbruk.
Birkelund ble derfor drevet som et mønsterbruk, først av Ole og
Marie Larsen, og senere av deres barn.
Ole og Marie Larsen hadde barna Alfred født i 1885, Alfred døde
ugift, Hans født i 1886, emigrerte til Sør-Afrika, Agnes født
i 1888 døde ugift, Oscar født i 1893 hadde sønnen Gunnar
og barnebarnet Eirik, Olga født i 1895 døde ugift, Johan født
i 1897 hadde sønnen Arne og flere barnebarn.
Eiendommen strakte seg fra Raschs vei til Nordseterveien og opp til Skogholtveien.
Selv i dag (1999) kan man se rester av porten og steinmuren som vender mot Nordseterveien,
men hovedinngangen har alltid vært mot Raschs vei via Utsynsveien. Raschs
vei 13 (hvor Dag Jørgensen styremedlem i BLF bor) og tilstøtende
område var i sin tid grønnsakshaven til Birkelund. Innerst i Skogholtveien
bygde Hans Larsen seg hus. Huset står her fortsatt, men er påbygget
og modernisert av Hans-Petter Gulbrandsen (sekretær i BLF). Hovedhuset
på Birkelund står i dag godt bevart, men låve og uthus/garasje
er revet.