Dette er en BLF side jeg administrer i Oslo, men bruker den for å vise mitt arbeidsdokument om Neperudjordet i Drammen.

Tippoldemor Karen Johannesdatter Neperud i Drammen.

 

Mitt arbeidsdokument med opplysninger om Hotvedt gård og Neperudjordet versjon 21.8.2019.


Først litt om slekten Neperud.

Erik Olsen Aasen og Berthe Jensdatter fikk sønnen Ole Eriksen født 1778 i Røyken.

Ole ble døpt. 4. oktober 1778 i Røyken kirke.

Anders Nilsen solgte småbruket Neperud som lå under Nordre Skogen til Ole Samuelsen i 1756, tinglyst 23. mars 1757.
Erik Olsen kom til Nordre Skogen 1787 og kjøpte (for 190 Rdl.?) småbruket Næperud. Det opplyses ved kjøpet at husene var forfalne og jordveien i vanhevd. Det lå en klausul på eiendommen med pliktarbeid for Skogen Nordre. Erik fikk ordnet pliktarbeidet slik at han arbeidet en gang for alle i 3 måneder uten lønn.

Sønnen Ole Eriksen fikk overta gården 14.12.1814 for 333 Rd. I matrikkelen i 1838 var gården oppført med eget nummer 12 (gammelt nummer var 16). Neperuds plassering var ved dagens Øvre Eiker vei 6 som mange forbinder med kino og forsamlingslokale nær Gulskogen.

 

Ole Eriksen ble gift 7. april 1814 i Tangen kirke i Drammen. Bosted 1801 var Skogen Nordre, Strømsgodset. Ole Eriksen hadde ved gifte fått etternavnet Neperud. Han ble gift med Bodil Larsdatter, f. 26. februar 1790 Hassel eie (Støa) i Modum, døpt. 28. februar 1790 i Nykirke i Modum. Hun var datter av Lars Clemmetsen og Marthe Gullichsdatter.

Bodil døde 25. jul 1837 på Neperud u/Skogen nordre, Strømsgodset, og ble begravet 31. jul 1837 fra Bragernes kirke.

 

Ole Eriksen solgte gården 26.10.1843 til en kar Erik Olsen som ikke var i slekt. Han var født på Ringsaker og ble en av Drammens rikeste kjøpmenn. Han betalte 450 Spd. og brukte gården som avlsgård.

        

Ole Eriksen døde 27. september 1852 på Neperud (u/Rød Strømsgodset, står det, men heller ved Rød som var naboeiendom, da Neperud under Skoger hadde vært eget bruk fra 1757. Ole ble begravet 6. oktober 1852 fra Strømsgodset kirke.

        

Barn:

      

Olaus Olsen, f. 24. August 1814, døpt 24. August 1814, Tangen kirke, Drammen. Ole ble konfirmert 26. April 1829, Bragernes kirke. Oles yrke var bordstabler. Han ble gift 14. Oktober 1849 Bragernes kirke i Drammen. Han hadde da yrke bjelkehugger. Bruden var Karen Johannesdatter, senere kjent som Karen Neperud. Hun var født 9. Juli 1826, Hotvedt, Bragernes og døpt 8. Juni 1826 i Bragernes kirke. Hun var datter av Johannes Andersen Hotvedt eie og Mari Pedersdatter. Karen ble konfirmert 3. Oktober 1841, Bragernes kirke.

Olaus og Karen bodde på Neperudjordet. Stedet har nok fått navn etter han som hadde tilnavnet Neperud. Bosted 1865: Hotvedt (eie), Åssiden.

Olaus døde 30 September 1871, Hotvedt, Drammen, begravet 6 Oktober 1871, Bragernes, dødsårsak: Ilius.
Karen Neperud døde 30. Oktober 1911, Landfalløya, Drammen og ble begravet 3. November 1911 fra Bragernes kirke.

 

Barn:

          Johannes,       f. 15. Januar 1850.

          Marianne,       f. 17. Oktober 1851.

          Berthe Marie  f. 17. Januar 1854.

 

Ved Neperudjordet står et skilt om at stedet var husmannsplass fra 1745.

I husmannskontrakt fra 18.6.1751 står det at husmannsplassen har ligget der en stund før daværende eier av gården Hotvedt Niels Omsted hadde kjøpt gården. Så f.eks. 1745 kan være riktig. Gulbrand Syvertsen fikk leie husmannsplassen som da ikke hadde navn, men det står at den ligger ved veien fra Bragernes til Landfalløen ved vannet. Det stemmer dårlig med Neperud oppe i lia. (Men det kan være en uklar beskrivelse). Plassen antakelig nedlagt i 1769 etter en rettsak.

I Liers historie står det en del om Hotvedt (frem til gården ble lagt inn under Bragernes i 1879):

Det fantes en husmannsplass her i tiden 1755 – 1769, men en kjenner ikke til hvor den lå. I 1860-årene skal det ha vært en plass i utmarka, men det er ikke nevnt noen husmann med jord her på den tid, så den har trolig vært bygslet bort til en borger. (f.eks. trelastarbeider Olaus Olsen Neperud?)

I området hadde vi også Sukkastuene som lå i lia ovenfor Øren og Hotvedt. Her var det visstnok så steinete at det ikke kunne kalles husmannsplass. Plassen ble nedlagt og disse husene ble solgt i 1801 (kilde Lierboka)

Hotvedt mangler i Folketellingen for 1801.

Hotvedt var en halvgård i 1802.

En bit eng av nabogården Øren ble kjøpt av Hotvedt 28.4.1821

Nystuen ble solgt fra Hotvedt i 1846, det skal ha vært hus i nærheten av Hotvedtveien.

Jeg har bladd gjennom tusenvis av sider på jakt etter en husmannskontrakt eller bygselseddel for Hotvedt. Pantebok: nr. 4b 1846 – 50, nr. 5 1850 – 55, nr. 6 1855 – 1864, nr. 7 1864 69, nr. 8 1869 - 77 uten resultat.

 

Det er mange husmannskontrakter rundt om i området, men nesten ingen for Hotvedt.
Det er heller ikke noe sted jeg ser Olaus Olsen Neperud nevnt i pantebøkene. Han burde i noen folketellinger eller kirkeboka stått som husmann. Det står bjelkehugger også når han erklæres død.Men 30 år etterpå når Karen dør 30.10.1911 står det: Enke Karen Olsen Gårdbruker Ole Olsens Hustru født 1825, bosted Landfalløen.

 

Jeg finner 2 kart som viser Neperudjordet, et fra 1844 med 2 hus som nevnes Braaten. Og et med skravert område fra 1891.

 

Vi har 2 dårlig bilder antakelig fra 1920 årene med tvilsom billedtekst om Neperudjordet. Det står Sverre Neperud og bestemor. Et annet sted Hans og bestemor. Det er moren Sigrid Neperud og sønnen Sverre eller Hans. Det andre bilde er tatt inne med personer rundt et bord.

Jeg finner ingen steder hvor navnet Neperudjordet er nevnt i primærkilder.

Første sted jeg ser navnet er i et avisinnlegg Drammens Tidene 6.6.1914 og i Fremtiden 30.7.1920 Sitat: Strømsgodsets generalforsamling som avsluttes med en tur til Myhrebraaten (Neperudjordet) for medlemmer med familie.

Neperudslekta har bodd på følgende steder/adresser:
Olaus Olsen Neperud og Karen Johannesdatter giftet seg i 1849 Landfalløen
Når sønnen Johannes ble døpt i 1850 Hotvedt eie
Når datteren Mariane ble døpt i 1851 Hotvedt eie
Når datteren Birthe Marie ble døpt i 1854 Rebbansbakken Hotvedt eie
Folketelling for alle i 1865 Hotvedt eie
Bjelkehugger Olaus døde i 1871 Hotvedt eie
Enke Karen, datter Mariane, sønn Johannes i 1875 FT Rebannsbakken gårdsnr. 93
Ektepar Sigrid og Johannes Neperud i 1879 Rebbansbakken
Sigrid og Johannes Neperud datter Helene Olava døpt i 1885 Øvre Storgate 58 (98) «Gropa»
Karen Johannesdatter Braaten og Sigrid og Johannes Neperud i 1891 Øvre Storgate 98. «Gropa»
Alle bodde i 1900 Landfalløen
Johannes og Sigrid kjøpte i 1905 Landfalløya 4
Sigrid, Sigurd, Hans, Sverre, Karen alle med etternavn Neperud i 1910 Landfalløen 4
 

Jeg finner på kart i 1906 Øvre Storgate 98 som er et lite hus og i parentes står det 58 (dette er gammelt og nytt gatenr.) og brannmatrikkelnr. var 38. Det var skrå over gaten for dampsagen, og flere i familien jobbet med trelast.

Og det står nr. 120 på et stort område (Hotvedt gård)

«Gropa» var betegnelsen på en del av Øvre Storgate fra Hotvetbekken til Øvre Sund, som fikk sin betegnelse fordi gaten svingte i en bratt bakke mot elven frem mot Øvre Sund, den gang gaten lå nærmere elvebredden enn i dag. Etter en brann i 1838 ble gaten og Gropa rettet ut. Strekningen het allerede fra 1760-tallet Sundgaten, et navn som ble stadfestet i 1866, men etter bybrannen i 1866 ble Sundgaten innlemmet i Øvre Storgate (Drammen Byleksikon). Gropanavnet er strøket over på personsedlene i FT 1991.

 

Ingen av de ovennevnte har hatt tittel husmann eller jordbruker. Det er tomtearbeider, bjelkehugger, bordstabler etc.

Det finnes en festekontrakt fra Hotvedt i 1846, det var når Paul Christian Christensen kjøpte Nystuen som var en plass med hus (antakelig ved Hotvedtveien).
Neperudjordet har aldri vært utskilt eller solgt som egen eiendom.

Navnet Neperud kommer fra plassen Neperud under Nordre Skogen på Strømsøsiden. Neperud under Skogen hadde vært eget bruk fra 1757. Dagens adresse er Øvre Eiker vei 6. Hit kom Ole Eriksen fra Røyken og kjøpte stedet. Han var far til Olaus Olsen Neperud. Hans sønn igjen Johannes har brakt Neperudnavnet videre, men de sløyfet etter hvert bokstaven e så det ble Neprud.

 

I nyere tid nevnes i boka: Opplevelser i Drammensmarken, F. H. Schandy. Om en uteligger og en skogsmann som i 1937 bodde i en granhytte på Spiraltoppen. Han flyttet så til oppsiden av Neperudjordet. Her bygget han en hytte av kassebord og granbar med jordgulv.

Jeg skulle gjerne hatt noe mer enn at de bodde noen få år på Hotvedt eie.

 

Nå tror jeg vi kan konkludere litt.
På kart fra 1844 er 2 bygg tegnet inn, antakelig et uthus og bolighus. De står benevnt Braaten. Nå har jeg sett i Folketelling for 1891 på Karen Johannesdatter Neperud, og i 1891 benevnes hun Karen Johannesen Braaten. Braaten har nok vært navn på stedet under Hotvedt eie. Mange år etterpå har navnet Neperudjordet dukket opp da folk husket at Neperudfamilen hadde bodd her.

 

Jeg tror også som en del av dere at det skraverte felt på kart fra 1891 er Neperudjordet. På den tid hadde det ikke noe offisielt navn og det var bare rester etter tidligere plass. Det jeg ikke vet eksakt er når Olaus og Karen kom til Braaten/Neperudjordet og når de flyttet. De giftet seg i 1849 så det er en mulighet og når Olaus døde i 1871 var nok flytting aktuelt.

Dag Jarnøy.    (Send gjerne tilbakemeldinger: [email protected]






Plassen Braaten sees i midten øverst på kartet fra 1844. Det er hus på Neperudjordet.

Min tippoldemor Karen Johannesdatter Neperud hadde i FT 1891 navnet Karen Johannesen Braaten.
Det finnes 2 versjoner av dette bildet. Det ene har tekst Sverre Neperud og bestemoren. Det er Sigrid Neperud som var moren til Sverre og Hans. Om bildet viser Hans eller Sverre? Noen slektninger har konkludert med at det er Sverre. Bildet er fra før 1923 da Sigrid døde.



Skravert felt ved rød pil er Neperudjordet.

Familien til Sigrid og Johannes Neperud.

Foto fra venstre: Sigrid Neperud, Sverre, Klara, Johan Sigurd og Hans (han var relativt kraftig).

Jeg tror bildet er tatt inne på Landfalløen 4 mellom 1911 og 1923 (altså ikke på Neperudjordet).


Johannes som døde i 1908 var gift med Sigrid som døde 1923, og moren til Johannes, Karen døde 1911.

Fødselsdata for søsknene: Caroline f. 1877, Helene Olava f. 1879, Johan Sigurd f. 1882, Olaf f. 1884, Hans f. 1887, Klara f. 1889, Sverre f. 1894.