Historier

 

Er pjolteren et ekte barn av Bækkelagshøiden? 

 

 

 Tegning av D. Jørgensen.


I Verdens Gang (VG) kunne vi  lese en artikkel der Knut Borge var bekymret for pjolterens fremtid. Denne svakt brune longdrink som består av litt brandy og ganske mye selters - eller er det whisky og selters? Derom strides de lærde. I artikkelen kommer det frem at det var hovmester P. J. Holter på Grand Café i Oslo som har gitt opphavet til begrepet ved en lettere omskrivning av hans navn.

 

I boken "Fra gård til villa", som formannen i BLF (Bekkelagshøgda Lokalhistoriske Forening) ga ut for noen år siden, kan vi lese at den samme Holter var en venn av mineralvannsprodusent Annæus Benedictus Leth Parelius. Parelius er ingen ringere enn mannen som har gitt navn til Pareliusveien på Holtet. Han bodde som mange vet på Holtet gård selv om det mest var som "løkke", eller feriebolig han benyttet stedet fra 1876 til 1890. Huset er flyttet over på den andre siden av Holtveien i dag. Nå står "Direktørboligen" med Eldresenteret på tomten. Navnet har den fått fordi stedet i en årrekke var bolig for Ekebergbanens direktør. 

 

Tilbake til pjolteren: Etter sigende var det den utmerkede "Parelius Selters" som ble benyttet i de første pjoltere. Når vi vet at Parelius hadde sin fabrikk, og selv i flere år bodde nesten vegg-i-vegg med Grand Hotel, kan vi godt tenke oss at det er noe i historien. Om altså pjolteren ikke så dagens lys på Holtet er det god grunn til å tro at den i alle fall har trådt sine barnesko på Bækkelagshøiden. 

 

Foranledningen til Knut Borges bekymring for pjolterens fremtid var det faktum at selters har gått ut av sortimentet fra de fleste mineralvannsfabrikker! Til og med Nora (Ringnes), som i 1932 overtok rettighetene til nettopp "Parelius Selters", leverer ikke lengre selters! Heldigvis har Grans Bryggeri i Sandefjord, fortsatt produksjon av denne viktige pjolteringrediens.

 

Dag Jørgensen. 

 

 

 

Copyright: foto er merket og all bruk må forespørres BLF.

Tekst kan man bruke med kildeangivelse: www.eikaberg.org




Til side Historier